Forrige uke hadde basisgruppe 12(meg, Cathrine, Therese og Natalie) praksis i 1.klasse på Låby skole i Halden. På den første dagen, i første time klarer jeg selvfølgelig å tiltrekke meg uønsket oppmerksomhet! Jeg besvimer midt i klasserommet! Heldigvis tror jeg at jeg faller over en av mine gruppemedlemmer, og det neste jeg husker er at jeg våkner på gangen med mine medstudenter rundt meg!

Dag 2: Da var det tid for tur til Rødsparken i Halden, og som en rådeboer hadde jeg ikke peiling på hvor denne parken var! Vi gikk gjennom noen boligfelt og litt nedover og over veien, og så var vi framme. Det var en koselig tur der elevene sammen med faddere lekte og koste seg sammen. Jeg koste meg også, selv om jeg frøs, fikk hundre og ørten spørsmål om hvorfor jeg besvimte og fikk i tillegg en pinne kastet rett i hodet på meg!

Ellers gikk resten av uka bra, med ingen flere uhell:D

Jeg interesserer meg veldig mye for PISA-undersøkelsen, og hvorfor norske elever gjør det så dårlig i den, og derfor har jeg tenkt å skrive litt om dette!

PISA(Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som kartlegger skolesystemer, og tester 15-åringer i fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Denne undersøkelsen er laget av OECD(Organisation for Economic Co-operation and Development), en organisasjon som arbeider med økonomisk samarbeid og utvikling og har per i dag 30 medlemsland inkludert Norge. PISA -undersøkelsen ble gjennomført først i 2000, og deretter i 2003 og 2006. OECD har bestemt at denne testen skal gis hvert tredje år, for å kunne studere utvikling over tid. Selve undersøkelsen eller testen er lagt opp som en to timers faglig test til elevene med oppgaver fra alle fagområdene, det vil si lesing, matematikk og naturfag som nevnt tidligere. Det blir også tildelt et skjema der elevene skal svare på spørsmål om demografi, familiebakrunn, holdninger, læringsstrategier og læringsmiljø på skolen. På den siste PISA- undersøkelsen, som ble gjennomført i 2006, ble forøvrig ikke bruk av læringsstrategier målt internasjonalt, men Norge valgte å ta med en rekke tilleggsspørsmål. Til sist har også PISA et spørreskjema til skolens ledelse.  Men hvem er det som lager denne testen? Jeg har allerede gjort rede for at det er OECD som står bak, men hvordan blir denne testen laget? Organiseringen er slik at man har et utvalg av representanter fra hvert OECD- land, kalt PISA Governing Board, og det er disse som legger premissene for de politiske prioriteringene og standarden for undersøkelsen. Når det gjelder den norske PISA- undersøkelsen, så er den finansiert av Utdanningsdirektoratet, altså staten, og en forskergruppe ved institutt for lærerutdanning og skoleutvikling(ILS) ved Universitetet i Oslo har ansvaret for gjennomføringen. Det som er litt unorsk med PISA- undersøkelsen er at den ikke tar utgangspunkt i læreplaner og pensum, noe som vi er veldig opptatt med her i Norge, og kanskje altfor opptatt med?

PISA- undersøkelsen konsentrerer seg heller om å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i en aktuell situasjon. Ettersom de ikke konsentrerer seg om pensum eller læreplaner, blir testresultatene også veldig forskjellige ettersom ingen skolesystemer har likt pensum. Dette mener jeg er en av PISA- undersøkelsens svakheter. Man kan diskutere dette mye, men jeg vil også si at hensikten med ikke å basere dette på læreplaner eller pensum er for at PISA mener at dette skal være kunnskaper og ferdigheter som de antar blir viktige for unge mennesker, og bør derfor også være allmennkunnskaper slik jeg oppfatter det, og derfor forstår jeg også OECD PISA sitt syn på valget om å ikke konsentrere seg om læreplaner eller pensum.

Norges resultater i denne undersøkelsen har fra første gang den ble gjennomført i 2000, vært svært urovekkende og de har fått mye oppmerksomhet. Resultatet av den første PISA- undersøkelsen var at norske elever, under fagområdet lesing, var på gjennomsnittet av OECD- landene. Når det gjelder den siste undersøkelsen fra 2006, lå vi under gjennomsnittet med 8 poeng, med land som vi anser som en selvfølge å være bedre enn, som Estland og Slovenia over oss. Det er ikke bare under hovedområdet lesing, som blir definert av PISA som de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensiale og delta i samfunnet, vi ligger under OECD- gjennomsnittet men også de to andre hovedområdene. Når det gjelder naturfag, er norske elever soleklart svakere enn de andre nordiske landene, og det er bare seks OECD-land som har svakere resultater. På dette hovedområdet skårer forresten tidligere land i Sovjetunionen høyere som Litauen og Latvia og Taiwan. Også i matematikk er vi under gjennomsnittet nok en gang, med bare sju OECD- land under oss på lista. Hva sier disse resultatene oss? Det som jeg tror sjokkerte oss nordmenn mest da denne undersøkelsen først kom, var at det landet som faktisk fikk best resultater var Finland, et annet nordisk land og som vi i Norge har mye til felles med. Hva er det finnene gjør som vi ikke gjør? Alle resultatene viste at Finland har ca 50 poeng mer enn Norge på de forskjellige hovedområdene. dette er urovekkende for norsk skole og som regjerningen tidligere har uttalt, at nå skal det blir det bli ansvar for egen læring, kanskje bør bli trekket tilbake? Jeg vil henvise til en kronikk skrevet på www.dagbladet.no 24.03.08 av Halvard Hølleland, Åtte sannheter om finsk skole, der han gjør rede for det finske skolesystemet og deres rutiner. I kronikken skriver han blant annet at trivselen er lav hos finske elever og at de misliker fagene. I følge PIRLS-undersøkelsen (The Progress in International Reading Literacy Study) fra 2006 er norske elever de som trives best og føler mest trygghet i OECD- landene. Betyr det at jo mindre man trives jo bedre skoleresultater oppnår man? Det virker jo slik, ettersom Finland og Hongkong får så gode resultater.

Jeg fant forleden et innlegg skrevet til spalten Si-D! i Aftenposten som fikk meg til å tenke på en annen årsak på hvorfor vi fikk så dårlige resultater. Jenta som hadde skrevet innlegget uttalte at siden man har regelbøker og kalkulator i matematikkundervisningen så gidder de ikke å lære. Det er jo bare å slå opp i regelboka hvis man ikke skjønner det. Hun mente at grunnen til at Norge fikk så dårlige resultater var at norske elever tar alt på sparket og ikke gidder å trene.  Jeg mener at det er noe i dette eleven skrev. Norske elever trives på skolen, men mest for det sosiale. Å lære er ikke morsomt.  I Finland foregår det mye kommunikasjon i timene, og selvstudium kan man gjøre utenom skolen. God kommunikasjon er et sentralt tema, og ettersom PISA- undersøkelsens hensikt var å kartlegge elevenes evne til å bruke kunnskapene i konkrete situasjoner, er det muligens lettere å se for seg konkrete situasjoner når man hele tiden snakker om et tema. I Norge er det ofte oppgaveløsning som er en stor del av skolehverdagen, og av egen erfaring er det ikke alltid like lett å svare på et spørsmål som man ikke har gjort en oppgave i, selv om man har arbeidet med det på skolen. Betyr det da at vi kan stole på PISA- undersøkelsen? jeg fant et godt svar på dette på nettstedet www.e24.no , nærmere bestemthttp://e24.no/kommentar/spaltister/holm/article2183518.ece. Han som skrev innlegget, Øystein Sjølie, skrev at ”PISA er ikke en måling av kvaliteten i norsk skole, men en måling av visse ferdigheter i visse situasjoner i tre sentrale fag på et gitt alderstrinn”. Det er noe sant i det han sier, for jeg har selv sett noen av oppgavene i PISA, og det handler blant annet om sur nedbør, solkrem og marmor. Dette er situasjoner som de fleste elever ikke bryr seg så veldig mye om og kan bli fort forvirret av alle faguttrykkene. Selvfølgelig så er det jo heller ikke alle skoler som har PISA- oppgavene som pensum. Dermed må vi også ta PISA- undersøkelsen med en klype salt!

Jeg kommer til å fortsette å skrive om PISA, så dette er bare et førsteutkast.

Da vi var i praksis i vår hadde vi et IKT-prosjekt. Jeg og min gruppepartner Cathrine valgte å lære elevene og lærerene om bruk av filming med webkamrea i Logitec Image Studio og redigering av filmen i i Windows Movie Maker. Det vi erfarte var at elevene var kjempe ivrige og ikke minst utrolig flinke. Det som skilte elevene fra lærerene var at elevene turte å “prøve og feile”. Noe de litt uerfarne lærerene ikke gjorde. Vi fikk oss en bakoversveis da vi skulle ha undervisning med lærerene. De kunne ikke se først, og deretter prøve seg. De måtte skrive ned det som ble forklart (helt til vi sa nei til dette og sa at vi kunne skrive en NØYE beskrevet “bruksanvisning” til dem, som de skulle få dagen etter) og måtte gjøre det samtidig som vi gjorde det på storskjermen. Så min erfaring med dette prosjektet var at elever er mye mer inn i det som skjer og klarer å ta til seg det som skjer. Mens lærere trenger lengre, grundigere og  mye enklere forklart undervisning. Altså elevene er mye mer inn i den digitale verden enn de aller fleste lærere er!

Her er brukerveiledning til Windows Movie Maker:

Trykk på start-knappen, gå så opp på pedagogisk programvare. Deretter går du på video og bildebehandling, og ned på Windows Movie Maker.

Nå er du inne i Windows Movie Maker. For å hente bilder eller video, går du på importer bilder/video på venstre side på skjermen. Deretter går du inn i mappen der bildene du ønsker befinner seg. For å få flere bilder ned på en gang holder du inne en knapp som heter ctrl og trykker på bokstaven a.

Nå har du fått ned noen bilder. For å få de med i filmen må du dra de ned på en tidslinje. For å få tidslinjen, trykker du på vis tidslinje på skjermen. For å dra ned bildene, markerer du bildet med venstre musetast, som du holder nede helt til bildet er på tidslinjen, samtidig som du drar bildet ned med musepilen. Dette gjør du med alle bildene som du vil ha med i filmen.

Nå skal vi legge til musikk! Dette gjør du ved å trykke der det står importer lyd/musikk på venstre side på skjermen. Deretter går du inn på lærer-mappen, eller din private musikkmappe og importer den musikken du ønsker. For å få musikken med i filmen, markerer du musikkfila med venstre musetast, som du holder nede helt til musikkfila er på tidslinjen, samtidig som du drar musikkfila ned med musepilen. Deretter slipper du fila ned under bildene, på sporet som heter ”lyd/musikk”. For at musikken ikke skal vare lenger enn filmen, eller at du ikke har fått musikken akkurat i begynnelsen, må du trykke på selve musikkfila og holde inne venstre musetast samtidig som du drar musepilen i den retningen du ønsker musikken. NB! Musikken bør vare litt lenger enn bildene ettersom du også skal ha rulletekst etter at bildene er ferdigspilt.

Nå skal vi legge på overganger. Da må du gå i den venstre kolonnen og trykke der det står 2. Redigere film. Når du har trykket der skal det komme opp noen alternativer, og du skal da velge Vis overganger. Du velger nå den overgangen du vil ha, da markerer du overgangen med venstre musetast, og holder den nede, samtidig som du drar musepilen ned mot bildene. Du skal da få en blå strek på tidslinjen mellom de bildene du har valgt å legge overgangen mellom. Du kan velge ulike overganger mellom de forskjellige bildene.

Videoeffekt: Da går du inn på i den venstre kolonnen og trykke der det står 2. Redigere film. Når du har trykket der skal det komme opp noen alternativer, og du skal da velge Vis videoeffekter. Da får du opp mange alternativer å velge mellom, trykk på den du vil ha med venstre musetast og holder den nede, samtidig som du drar musepilen ned mot bildene. Du må slippe effekten oppå bildet du ønsker skal ha den effekten, for eksempel at bildet skal se gammelt ut.

Titler og rulletekst: Da går du inn på i den venstre kolonnen og trykke der det står 2. Redigere film. Når du har trykket der skal det komme opp noen alternativer, og du skal da velge Lag titler og rulletekst. Du trykker da på tittel på begynnelsen, dette er en introduksjon eller en ”overskrift” for filmen. Der skriver du det du ønsker, og hvis du vil endre farge og skrift, går inn på der det står endre skrift og farge på tekst. Hvis du vil endre måten skriften kommer inn i filmen på, trykker du på endre tittelanimasjon. Når du er fornøyd, trykker du på legg til tittel. På lik måte gjør du det hvis du vil ha noe tekst mellom bildene dine. Hvis denne teksten kommer først i filmen, kan du flytte den ved å markere med venstre musetast og holder den nede, samtidig som du flytter den med musepilen til ønsket sted.

Når du skal ha rulletekst kan du skrive i den store kolonnen øverst, for eksempel skrive tittel på filmen, ”overskrift” og lignende. I de radene under er venstre kolonne overpunktet for høyre kolonne. Så hvis du skriver ”Produsent” i den venstre kolonnen, og ”Per” i den høyre, vises det på rulleteksten: Produsent Per

Hvis du vil slette noe, eventuelt fjerne en overgang, markerer du overgangen på tidslinjen med venstre musetast. Deretter trykker du på knappen delete på tastaturet(den ligger oppe i høyre hjørne). Hvis du vil slette ALT, holder du inne ctrl-knappen, og trykker på bokstaven a, deretter på delete-knappen.

Husk: Hvis du vil se hva du produserer underveis, kan du trykke på play/spill av under den lille tv-skjermen til høyre. Husk da å dra visningsstreken helt tilbake på tidslinjen, så filmen ikke begynner midt i.

Håper at denne veiledningen er til bruk for noen, for dette er ikke vanskelig å bruke!

Å øve til matematikkeksamen er ikke alltid like interessant, og derfor tenkte jeg å begynne med det som faktisk er det mest interessante vi har hatt, nemlig excel. excel er en lett og oversiktlig måte å sette opp regnestykker, budsjetter, regnskap osv. Nå er eksamen en uke unna, og den er muntlig! Vi kommer enten opp i geometri og Excel eller praktisk regning og GeoGebra. Jeg håper på det første!

For dere som ikke vet hva Excel er er det et program produsert av Microsoft og er en del av Microsoft-Officepakken. Programmet er basert på regneark der man kan utføre beregninger, ofte i form av matematiske problemer, analysere informasjon, behandle lister og talldata i regneark eller websider. Programmet har avansertematematiske funksjoner, og har en hel del formler og funksjoner inkludert. Programmet brukes også til å produsere diagrammer og statistikk i.

Elles har vi i undervisningen hatt mye om Pytagoras, og geometri generelt.

I forrige uke hadde vi norsk eksamen. Eller nynorsk. Og vi skulle ha vår aller første eksamen på data. Vi skulle være “prøvekaniner”. Jeg personlig gruet meg litt til dette siden jeg ikke har skrevet mye på data før jeg begynte på høgskolen. Men en ting er sikkert, jeg har faktisk blitt riktig så god! Men tilbake til eksamen. Vi fikk tildelt hver vår stasjonære pc, med gammel skjerm (ikke flatskjerm) og et tastatur som minnet litt om den gamle skrivemaskinen i lyden. Jeg ble utrolig sliten i øya mine av den skermen, for den skurret veldig. Og ikke minst sliten i hodet av alle “klikka” fra tastaturene rundt meg. For jeg er bare vant med flatskjerm både på data og tv. Men når det er sagt, så synes jeg det var utrolig deilig og likte veldig godt å ha en eksamen på data. Det er mye lettere å klippe og lime i teksten sin og markere felt og slette det etterpå.. Så alt i alt: JA! til flere eksamen på data!!

Ettersom vi lærerstudenter må velge fem “frie” dager til å ta resterende praksisdager, valgte jeg og Cathrine å ta disse dagene utenfor klasserommet og opp på Langedrag! Vi var så heldige at vår praksisklasse skulle på leirskole og da benyttet vi oss av denne muligheten! Jeg tror at selv om vi ikke var og underviste i klasserommet, så har vi fått gode erfaringer fra læreryrket. Jeg ser det som en stor fordel at vi fikk være med på denne turen, for hvor mange lærerstudenter får denne muligheten før de er ferdige lærerstudenter selv??

Vi har hatt en flott uke på fjellet og hadde fint vær hele tiden! Vi fikk se geiter, gauper, elger, ulver, reinsdyr og mange andre dyr. Langedrag har tilholdssted i Nore og Uvdal kommune i Buskerud, og ligger mellom Numedal og Hallingdal med en flott utsikt.

Vi har på denne turen fått erfart elever som har hjemlengsel, krangler og gutter som ikke kom til fastsatt tid, men som hadde satt seg fast i snøen. Vi har fått sett elevene i et annet perspektiv og har fått erfaring med problemløsing og andre problemer som oppstod og som jeg tror er en stor fordel for oss som lærerstudenter og som vi vil dra nytte av senere!