PISA-undersøkelsen

Jeg interesserer meg veldig mye for PISA-undersøkelsen, og hvorfor norske elever gjør det så dårlig i den, og derfor har jeg tenkt å skrive litt om dette!

PISA(Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse som kartlegger skolesystemer, og tester 15-åringer i fagområdene lesing, matematikk og naturfag. Denne undersøkelsen er laget av OECD(Organisation for Economic Co-operation and Development), en organisasjon som arbeider med økonomisk samarbeid og utvikling og har per i dag 30 medlemsland inkludert Norge. PISA -undersøkelsen ble gjennomført først i 2000, og deretter i 2003 og 2006. OECD har bestemt at denne testen skal gis hvert tredje år, for å kunne studere utvikling over tid. Selve undersøkelsen eller testen er lagt opp som en to timers faglig test til elevene med oppgaver fra alle fagområdene, det vil si lesing, matematikk og naturfag som nevnt tidligere. Det blir også tildelt et skjema der elevene skal svare på spørsmål om demografi, familiebakrunn, holdninger, læringsstrategier og læringsmiljø på skolen. På den siste PISA- undersøkelsen, som ble gjennomført i 2006, ble forøvrig ikke bruk av læringsstrategier målt internasjonalt, men Norge valgte å ta med en rekke tilleggsspørsmål. Til sist har også PISA et spørreskjema til skolens ledelse.  Men hvem er det som lager denne testen? Jeg har allerede gjort rede for at det er OECD som står bak, men hvordan blir denne testen laget? Organiseringen er slik at man har et utvalg av representanter fra hvert OECD- land, kalt PISA Governing Board, og det er disse som legger premissene for de politiske prioriteringene og standarden for undersøkelsen. Når det gjelder den norske PISA- undersøkelsen, så er den finansiert av Utdanningsdirektoratet, altså staten, og en forskergruppe ved institutt for lærerutdanning og skoleutvikling(ILS) ved Universitetet i Oslo har ansvaret for gjennomføringen. Det som er litt unorsk med PISA- undersøkelsen er at den ikke tar utgangspunkt i læreplaner og pensum, noe som vi er veldig opptatt med her i Norge, og kanskje altfor opptatt med?

PISA- undersøkelsen konsentrerer seg heller om å måle elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i en aktuell situasjon. Ettersom de ikke konsentrerer seg om pensum eller læreplaner, blir testresultatene også veldig forskjellige ettersom ingen skolesystemer har likt pensum. Dette mener jeg er en av PISA- undersøkelsens svakheter. Man kan diskutere dette mye, men jeg vil også si at hensikten med ikke å basere dette på læreplaner eller pensum er for at PISA mener at dette skal være kunnskaper og ferdigheter som de antar blir viktige for unge mennesker, og bør derfor også være allmennkunnskaper slik jeg oppfatter det, og derfor forstår jeg også OECD PISA sitt syn på valget om å ikke konsentrere seg om læreplaner eller pensum.

Norges resultater i denne undersøkelsen har fra første gang den ble gjennomført i 2000, vært svært urovekkende og de har fått mye oppmerksomhet. Resultatet av den første PISA- undersøkelsen var at norske elever, under fagområdet lesing, var på gjennomsnittet av OECD- landene. Når det gjelder den siste undersøkelsen fra 2006, lå vi under gjennomsnittet med 8 poeng, med land som vi anser som en selvfølge å være bedre enn, som Estland og Slovenia over oss. Det er ikke bare under hovedområdet lesing, som blir definert av PISA som de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensiale og delta i samfunnet, vi ligger under OECD- gjennomsnittet men også de to andre hovedområdene. Når det gjelder naturfag, er norske elever soleklart svakere enn de andre nordiske landene, og det er bare seks OECD-land som har svakere resultater. På dette hovedområdet skårer forresten tidligere land i Sovjetunionen høyere som Litauen og Latvia og Taiwan. Også i matematikk er vi under gjennomsnittet nok en gang, med bare sju OECD- land under oss på lista. Hva sier disse resultatene oss? Det som jeg tror sjokkerte oss nordmenn mest da denne undersøkelsen først kom, var at det landet som faktisk fikk best resultater var Finland, et annet nordisk land og som vi i Norge har mye til felles med. Hva er det finnene gjør som vi ikke gjør? Alle resultatene viste at Finland har ca 50 poeng mer enn Norge på de forskjellige hovedområdene. dette er urovekkende for norsk skole og som regjerningen tidligere har uttalt, at nå skal det blir det bli ansvar for egen læring, kanskje bør bli trekket tilbake? Jeg vil henvise til en kronikk skrevet på www.dagbladet.no 24.03.08 av Halvard Hølleland, Åtte sannheter om finsk skole, der han gjør rede for det finske skolesystemet og deres rutiner. I kronikken skriver han blant annet at trivselen er lav hos finske elever og at de misliker fagene. I følge PIRLS-undersøkelsen (The Progress in International Reading Literacy Study) fra 2006 er norske elever de som trives best og føler mest trygghet i OECD- landene. Betyr det at jo mindre man trives jo bedre skoleresultater oppnår man? Det virker jo slik, ettersom Finland og Hongkong får så gode resultater.

Jeg fant forleden et innlegg skrevet til spalten Si-D! i Aftenposten som fikk meg til å tenke på en annen årsak på hvorfor vi fikk så dårlige resultater. Jenta som hadde skrevet innlegget uttalte at siden man har regelbøker og kalkulator i matematikkundervisningen så gidder de ikke å lære. Det er jo bare å slå opp i regelboka hvis man ikke skjønner det. Hun mente at grunnen til at Norge fikk så dårlige resultater var at norske elever tar alt på sparket og ikke gidder å trene.  Jeg mener at det er noe i dette eleven skrev. Norske elever trives på skolen, men mest for det sosiale. Å lære er ikke morsomt.  I Finland foregår det mye kommunikasjon i timene, og selvstudium kan man gjøre utenom skolen. God kommunikasjon er et sentralt tema, og ettersom PISA- undersøkelsens hensikt var å kartlegge elevenes evne til å bruke kunnskapene i konkrete situasjoner, er det muligens lettere å se for seg konkrete situasjoner når man hele tiden snakker om et tema. I Norge er det ofte oppgaveløsning som er en stor del av skolehverdagen, og av egen erfaring er det ikke alltid like lett å svare på et spørsmål som man ikke har gjort en oppgave i, selv om man har arbeidet med det på skolen. Betyr det da at vi kan stole på PISA- undersøkelsen? jeg fant et godt svar på dette på nettstedet www.e24.no , nærmere bestemthttp://e24.no/kommentar/spaltister/holm/article2183518.ece. Han som skrev innlegget, Øystein Sjølie, skrev at ”PISA er ikke en måling av kvaliteten i norsk skole, men en måling av visse ferdigheter i visse situasjoner i tre sentrale fag på et gitt alderstrinn”. Det er noe sant i det han sier, for jeg har selv sett noen av oppgavene i PISA, og det handler blant annet om sur nedbør, solkrem og marmor. Dette er situasjoner som de fleste elever ikke bryr seg så veldig mye om og kan bli fort forvirret av alle faguttrykkene. Selvfølgelig så er det jo heller ikke alle skoler som har PISA- oppgavene som pensum. Dermed må vi også ta PISA- undersøkelsen med en klype salt!

Jeg kommer til å fortsette å skrive om PISA, så dette er bare et førsteutkast.

Add a comment mai 16, 2008